Tenkte og dele med dere hva som skjedde osv :))
Han kom altså i uke 31 + 3 dager med hasterkeisersnitt
Mandag 2 november;Det begynte med det jeg trudde var kynnere, hadde hatt det i noen dager, men de var ikke sterke og ikke regelmessige.. men nå begynte de og bli litt sterkere og regelmessige..
jeg begynte og ta tiden på de, siden de kom så ofte,
09.04 min
08.57 min
08.31 min
07.46 min
07.46 min
08.26 min
08.29 min
07.43 min
07.35 min
07.21 min
slik så det ut, så de kom ganske ofte og ble mer intense, men tenke ikke mye over det, sann var det hele dagen.. Mamma kom til meg for og hjelpe meg med og sortere klæra til gutten min så vi fikk brettet det så alt var ferdig.. Jeg fikk ikke gjort stort, for jeg måtte bare slappe av for orket ikke allverden..
Spurte mamma om det var normalt at de kom så ofte, hu sa ja at det var normalt hu snakket jo erfaring så vi tenkte ikke mer over det..
Så jeg surret litt rundt i leiligheten og gikk på do osv, og da var det en slim aktig greie der, jeg tenkte '' herregud hva er det forno?!'' ble små redd og gikk ut til mamma og spurte igjen om det var normalt. Hu titta på meg med store øyne og sa '' Du ringer ned til føden du!''
Så da var det bare og ringe..Forklarte hvor lenge det var mellom smertene osv.. Hu spurte meg om jeg ikke snart skulle til legen på kontroll, jojo jeg skulle det da, men det var jo ikke før i uke 23 november! Så jeg skulle komme ned kl 16.00 så de kunne ta en sjekk på meg..
Hoppet i dusjen og gjorde meg klar, pappa sa jeg skulle pakke sykehusbaggen og ta den med, jeg bare lo og sa nei herregud! ( Sorry pappa skulle hørt på deg haha! )
Kom ned kl 16.00 og satt på rommet og ventet på jordmor.. Der satt jeg og mamma og fortelte vitser og lo av alt mellom himmel og jord (jeg hadde ikke ordentlige smerter, var bare mensen smerter), mamma kunne ikke kjønne at jeg var i så bra form med tanke på hvor ofte de kom, men humøret var som før! haha :P
Jordmora kom inn og det viste seg og være en kjempe koselig jordmor! Ble satt på registrerings greier på magen for og sjekke puls på babyen og veer..
Veene var kraftige og regelmessige, men jeg hadde fortsatt ikke vondt så tenkte jeg kom til og bli send hjem igjen.. Men det var helt til gynokologen kom, hu sjekket livmorhalsen og den var 1,2 cm og jeg ble lagt rett inn på et rom der jeg fikk lungemodnings sprøyte slik at lungene til babyen modnes fortere og rie dempende drypp (som skal stoppe fødselen).. Fytti grisen den lungemodnings sprøyta gjorde vondt!
Så der lå jeg, eneste jeg fikk lov til og gjøre var og gå på do! Jeg kan ærlig innrømme at jeg har aldri hatt så vondt i rompa noen gang i hele mitt liv haha! Måtte jo ligge rett ut hele tiden, ikke moro kan jeg si!
Tirsdag 3 nov; Veene har dempet seg og jeg puster lettet ut! Tenkte at nå hadde det funket og at dette kom til og gå så bra!
Så på lege runden koblet de meg av dryppet og jeg kunne gå igjen!
DEILIG..
jeg og mamma gikk ned til kantina og spiste mat og koset oss og kjøpte flaks lodd, og jeg vant og jeg vant, skikkelig vinner flaks kan man si :)
Etter 3 timer uten drypp begynte det smått igjen, så da var det opp igjen og få koblet til nytt drypp og holde sengen IGJEN! Jeg var så fly forbanna at jeg trudde jeg skulle bli gal, jeg ville jo ikke bare ligge rett ut jeg ville iallefall gå litt rundt, men jeg ble liggende for og kunne holde babyen litt lengre inne som de sa..
De holdt seg nede så her var det ingen fare, så dagen gikk helt okei med små smerter som jeg ikke hadde noen problemer med.. Ble lagt til registrering av puls og veer hele tiden så de fikk full oversikt, det så bra ut så de regnet med at alt kom til og gå så bra.. Fikk en lunge modnings sprøyte en gang til i tilfelle, og dette var den siste sprøyta..
Fikk også beskjed at om det ble fødsel så ble det keisersnitt på grunn av at han ligger i sete leie noe jeg viste fra før, pluss at siden han var så liten så ville det bli for risikabelt og føde han vanlig..
Og som dagen før holdt jeg senga utenom når jeg måtte på do..
Onsdag 4 nov;
Idag så var smertene ganske lik som i går ikke ille, men merket de for det..
Helt utslitt var jeg da, men hvem hadde ikke blitt det etter 2 døgn med vondt?
Alt var helt bra til litt seinere på dagen, smertene var intense og regelmessige.. Nå skjønte jeg på hele kroppen at dette kom ikke til og gå bra, nå vil han ut! Jeg bare viste det på hele kroppen..
Jeg ble satt på høyere drypp pga veene begynte og bli veldig intense, men de ble bare værre og værre.. Jeg viste til slutt ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.. Magen var stein hard og det kjentes ut som ryggen skulle bli dratt fra hverandre..
Registrering av veer var på magen nesten hele tiden for at de skulle få en oversikt, utrolig slitsomt samtidig med smertene..
Ut over kvelden begynte det og bli helt jævelig, de kom hele tiden.. og jeg som var så sliten! jeg ville bare ha litt søvn, men de måtte gi med mitt siste drypp som var min 6 eller 7!
Jeg var lei og ikke minst redd, jeg hadde forventet meg og bli mamma i januar, ikke nå.. Jeg var ikke klar for og få han ut enda, ville bare ha han i magen litt til sann at jeg kunne bli helt klar for og få han..
Men ingenting var sikkert så jeg tenkte bare på og puste meg igjenom smerten og se hva som skjedde, helt til jordmora hadde ringt på ei annen ei som skulle sjekke livmorhalsen og om jeg hadde fått åpning..
Livmorhalsen var som før og jeg hadde vist 1 cm åpning, er ikke helt sikker for jeg var passe borte vekk når hu var der på grunn av smertene, så hu kjente litt til og sa ''
Nå må vi gjøre noe fort!!''
Å herregud jeg ble redd, det kom mange folk inn på rommet, en hel haug! Fikk kateter og mamma måtte ta av meg alle smykker, ringer, øredobber, piercinger og alt.. Hu ringte typen min og sa ''
Dere må komme nå!! ''
Jeg ble trillet ut av rommet mitt, jeg var helt vekk, jeg viste ikke hvor jeg var eller hva som skulle skje jeg var i sjokk rett og slett.. Så bare masse folk rundt meg som så og si løp bortover gangene..
Ble lagt over på operasjons bort for jeg kunne ikke legge meg der selv, for de var redde for at vannet skulle gå om jeg satt meg opp, for jordmora hadde kjent at det var like før det gikk..
Fikk en masse nye greier på hånda og noe greier på brystet som jeg ikke har peiling på hva var, og en sann liten sak til og ha på fingren ( sorry for at jeg ikke vet hva alt var altså)..
Fikk en maske over munnen som bare var vanlig oksigen, fikk beskjed om og puste dypt med magen.. De renset magen og alt, jeg kunne ikke ligge stille, jeg bare skalv og skalv..
Og det ble hasterkeisersnitt! Jeg har ikke blitt fortalt hvorfor det ble det men brått så ble jeg lagt i full narkose..Jeg pustet dypt med magen en 3-4 ganger og jeg var vekk!
Jeg våknet at verdens beste gutt sto over meg( Typen min) , endelig fikk jeg se han igjen! hadde ikke sett han på lenge fordi det er så strengt på sykehuset for alt det med svineinfulensaen.. Men jeg var fremdeles helt borte. Jeg så han kunn helt tåkete men bare stemmen hans gjorde meg kjempe glad!
Jeg fikk et bilde av lille prinsen min så jeg kunne få se hvordan han så ut.. Var uklart det også, men på bilde så var han skikkelig bolle, han så stor og rund ut.. Og jeg greide og si til typen min at Daniel var like bolle som han hahah :P..
Han var så pen, han var helt perfekt! kunne nesten ikke vente til og se gutten min for første gang!
Ble liggende på oppvåknings rommet en stund hvor jeg maset og maset om og få se gutten min..
Endelig fikk jeg se han! Herregud han var skjønn, han var helt herlig!
Jeg smelta helt da jeg fikk se han, jeg kunne ikke fatte og begripe at jeg kunne få en så skjønn liten baby!
Han var så liten og så uskyldig, jeg var verdens stolteste der jeg lå..
Jeg hadde blitt mamma, alle tankene om at jeg ikke var klar osv ble borte, eneste som sto i tankene mine var Daniel, min lille prins og hvor fint dette skulle gå.. Morsinstinktet kom med en gang, og det var helt fantastisk og kunne vite at alt var fint med gutten min og endelig kunne få lov og kose og se han i virkeligheten..
Der lå gutten min som veide 1738 gram, 40 cm lang og 29,5 cm rundt hodet..
Kunne ikke blitt mer perfekt! Liten ja, men helt perfekt!
Han var akkurat som i drømmen jeg beskrev til dere.. Liten, spinkel, mellom blondt hår med litt fall i ( ser ut som om han har litt små bølger i håret) Men øynene stemmer ikke helt for han har nok fått øyenene etter pappaen sin, altså smale øyne :)
Det og bli mamma er en helt utrolig opplevelse, ja det virker veldig skummelt noen tider, men når man sitter i det så er det helt fantastisk!
Har har fått verdens herligste lille gutt!
Jeg elsker dere Michael Andre og Daniel Leander
Dere er guttene i mitt liv ;*

Michael og Daniel<3 Jeg elsker dere!

Trur dette var det aller første bildet som ble tatt av han, er ikke helt sikker for jeg var ikke tilstede da, var på oppvåknings rommet..

Trøttingen min<3